De nylig publiserte retningslinjene i Sverige for overgangsplager er revolusjonerende – en milepæl for kvinners helse

Socialstyrelsen i Sverige har nylig publisert nasjonale retningslinjer for behandling av overgangsplager, noe som markerer et betydelig steg for kvinners helse, særlig for helsetilbudet under og etter overgangsalderen (Nationella riktlinjer: klimakteriebesvär - Socialstyrelsen). For første gang finnes et samlet, evidensbasert rammeverk på nasjonalt nivå for diagnostikk, behandling og oppfølging av menopausale symptomer i Sverige. Dette er et viktig verktøy for helsepersonell og et skritt fremover for kvinners rett til likeverdig og respektfull behandling.

Hvorfor er retningslinjene så viktige?

I mange år har mange kvinner opplevd at symptomer som hetetokter, nattesvette, søvnforstyrrelser og humørsvingninger ikke har blitt tatt på alvor. Ifølge Socialstyrelsens egne undersøkelser rapporterer seks av ti kvinner moderate til alvorlige plager i overgangsalderen, og en tredjedel var uforberedt på å få symptomer i det hele tatt. Samtidig varierer tilgang til behandling og innholdet i helsetjenesten betydelig mellom ulike deler av landet. I noen regioner forskrives hormonbehandling langt oftere enn i andre, og mange kvinner blir henvist videre uten å først få adekvat støtte eller veiledning på primærhelsetjenestenivå. Disse variasjonene reflekterer en mangel på struktur, samordning og likeverd: kvinner født samme år med samme symptomer får ikke nødvendigvis samme behandling, avhengig av hvor de bor.

Hva innebærer retningslinjene?

De nye retningslinjene har flere sentrale komponenter.

• Nasjonal standard: Hele behandlingskjeden, fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten, skal følge samme evidensbaserte anbefalinger. Tidligere manglet et felles rammeverk for hvordan overgangsalderen og dens plager skulle håndteres i svensk helsevesen. Nå skal alle regioner arbeide etter de samme evidensbaserte retningslinjene og anbefalingene.
• Sterkere rolle for primærhelsetjenesten: Helsekontorer, jordmortjenester og primærhelsetjenesten skal i større grad kunne identifisere, behandle og følge opp overgangsplager. Tidligere har mange kvinner blitt henvist videre uten at primærhelsetjenesten aktivt deltok.
• Pasientsentrert dialog og valgfrihet: Symptomer og livskvalitet skal vurderes i samråd mellom kvinne og helsepersonell. Behandling, inkludert hormonbehandling (MHT) eller alternative metoder, skal baseres på individuell nytte kontra risiko og kvinnens egne preferanser.
• Oppfølging og indikatorer: For å sikre at retningslinjene ikke bare blir “vakre ord” men faktisk anvendes, innføres indikatorer for oppfølging og evaluering av hvordan behandlingen fungerer i praksis.

Likeverdig behandling uten regionale forskjeller: Retningslinjene har som mål å redusere regionale forskjeller og urettferdigheter i kvinners tilgang til behandling for overgangsplager. At alle kvinner – uavhengig av bosted – skal kunne få evidensbasert behandling er en sentral ambisjon.

Betydning for deg som enkeltkvinne

Du kan forvente at dine symptomer tas på større alvor, og at du får bedre informasjon, støtte og veiledning. Din helsestasjon kan bli en reell første instans for overgangsplager, i stedet for at du umiddelbart henvises videre. Bor du i en region der tilbudet tidligere har vært svakt, kan du nå ha større mulighet til nye tiltak når retningslinjene trer i kraft. Du får også større mulighet til å delta aktivt i behandlingsvalg, og sammen med helsepersonell vurdere risiko og fordeler med ulike alternativer.

Implementering av retningslinjene er avgjørende

Dette er en milepæl, men det er også starten. Å utarbeide retningslinjer er “bare” første steg. Den virkelige utfordringen er implementeringen – at alle helsestasjoner, gynekologmottak og jordmortjenester tar i bruk rutinene, får utdanning, ressurser og støtte for å gjennomføre endringene. Hvis retningslinjene faktisk anvendes i praksis, kan de endre synet på overgangsalderen – fra et “naturlig, men stille” kapittel til et anerkjent område hvor kvinners stemmer blir hørt, og hvor behandlingen preges av respekt og likeverd.

Situasjonen i Norge, Danmark og England

Hvordan ser det ut i våre naboland og i England når det gjelder retningslinjer og behandling av overgangsplager?

Norge: Det finnes retningslinjer via blant annet den elektroniske legehandboken og via gynekologforeningen. Et nordisk oversiktsdokument beskriver at retningslinjene i hovedsak fokuserer på hormonbehandling, og at det fortsatt er behov for mer omfattende, helhetlige nasjonale retningslinjer. Et like tydelig og omfattende nasjonalt rammeverk som i Sverige for hele behandlingskjeden, med klare indikatorer og fokus på likeverd, eksisterer ennå ikke.

Danmark: Som noen andre nordiske land, har fortsatt ikke like utbygde retningslinjer spesifikt for overgangsalderen i primærhelsetjenesten. Oversikten peker på kunnskapshull og behov for bedre samordning. Mange danske kvinner kan derfor fortsatt oppleve at tilbudet for overgangsplager er fragmentert.

England: I England har National Institute for Health and Care Excellence (NICE) nylig oppdatert sine retningslinjer “Menopause: Identification and Management” (NG23). Retningslinjene erkjenner at hormonbehandling i mange tilfeller bør vurderes tidlig, og at behandlingen må individualiseres. Det er også økende fokus på arbeidslivet – hvordan overgangsalderen påvirker kvinner i yrkeslivet, og på å skape “menopause-vennlige” arbeidsplasser. England kan dermed sees som et foregangsland for å løfte overgangsalderen på agendaen, men også her gjenstår utfordringer knyttet til gjennomføring.

For deg som bor i Norge, Danmark eller England betyr de svenske retningslinjene at det blir enklere å sammenligne og se hva andre land gjør, og kanskje skape nye krav eller forventninger til helsevesenet også der. Når du tar kontakt med helsevesenet, kan du for eksempel spørre hvilken retningslinje eller veiledning som brukes, og om den er like tydelig og omfattende som den svenske. Opplever du at tilbudet for overgangsplager er mangelfullt i ditt land, kan det være et passende tidspunkt å løfte saken, ettersom det er en tydelig trend mot å anerkjenne overgangsalderen som et eget helsetema. Du bør også føle deg trygg på at symptomene dine ikke “bare skal tåles”, men at det finnes et økende fokus på kvinners helse og livskvalitet uavhengig av hvor du bor.

Oppsummering

De nye svenske retningslinjene for overgangsplager er et avgjørende steg fremover for kvinners helse og for likeverdig behandling. Ved å tydeliggjøre ansvar, standarder og dialogen mellom kvinne og helsepersonell, skapes forutsetninger for bedre støtte og behandling. Samtidig viser sammenligningen med Norge, Danmark og England at selv om andre land gjør fremskritt, finnes det fortsatt hull og muligheter – både for helsevesenet og for deg som kvinne til å kreve den behandlingen du har rett på.

Så – ta plass, still spørsmål og krev at dine plager og din livskvalitet blir tatt på alvor.

Love YourSelf 🤍 Love Your V